Nå er det virkelig LEEENGE siden jeg har oppdatert her inne, men jeg kan garantere at det er vel helst gode grunner til det .
Sist jeg skreiv så fikk dere jo vite at jeg hadde fått en ny leilighet og at vi gleda oss masse til å flytte å få orden til lille spiren skulle melde sin ankomst i august .
1.Juli nærma seg med stormskritt, og med min herlige bekkenløsning og høyt blodtrykk så begynte jeg å bli temmelig nervøs på om jeg i det hele tatt skulle komme meg ut av leiligheten innen 1 juli da, også siden den skulle bli overtatt samme dag. men jeg takker høyere makter for den fantastiske hjelpen jeg fikk :D Mamma, søss, onklene mine og søskenbarn :D (åsså kuttja mi;) TUSEN TAKK !!! :D
Så vi kom oss ut av leiligheten og jammen kom vi oss inn i den nye også :D å det skal sies at det er stor forskjell på en grei 60 kvm leilighet å en 2 etg 130 kvm'ers ja ;) Å så harminiskt og deilig det er her, bare å åpne ytterdøra å sniffe inn lukten av sjø og skog å slikt, å det er bra med gåmuligheter, å om man går ca 5 minutter like borti her så går det an å bade, å det er benker hvor man kan sitte og.... åååh, det er så herlig, så her trives vi virkelig!
Uansett da, sp flytta vi inn hit 1 juli ja, og min elskede storesøster ble boende her sammen med oss noen dager (kan aldri få takket deg nok ;*). Fant ut at vi skulle ta det med ro å heller kose oss i finværet og slik med amalie. Hadde det kjempekoseli:) Etter en uke ca dro søss hjem , og jeg ventet på at min mann skulle komme til meij ;) Å da han kom så reiste vi på ferie til svigers i Åfjord:) Hadde det kjempekoselig der ute, før vi reiste hjem igjen, datoen da var blitt 17 juli :) men denne dagen var ikke så koselig, for jeg hadde ikke kjent noe bevegelse i lillefrøet ( ikke at det har vært så mye i det hele tatt i svamgerskapet, men nå var det liksom ikke noe, ikke etter maaange glass med cola å endel smågodt heller:S)
Så kom lørdag 18 juli, å jeg,mannen, søss og lille Tuva-mor skulle reise inn til Trondhjem i byyen for å handle litt siste babystash å sånt. Men en ekkel følelse inni meg ville ikke slippe taket, og lille'n ville ikke gi livstegn, så jeg fant ut jeg skulle ringe inn til føden en tur. Der fikk jeg beskjed om å komme inn på sjekk, å da måtte jeg nesten fortelle Morte at jeg ikke hadde kjent liv å. Stakkar ble jo ganske redd, men vi måtte jo holde oss rolige for Tuva sin del .
Vi kom på sykehuset ca klokka 11, å ble der møtt av samme jordmor som jeg prata med på tlf og hun var kjempehyggelig og borforklarte ikke at det var lite bevegelse med at det var vanlig å alt slikt, men satte igang med sparketest. Lå der å hørte hjertelyden hans, å med den greia i hånda som jeg skulle trykke på ved hvert spark... tiden gikk... så fikk jeg ett glass med sterk saft.. tiden gikk enda mer,, kl 1130 kom jm inn å så på registreringen , å likte ikke helt at den ikke rørte seg , men hun snakket rolig, å jeg måtte snu meg over på den harde benken (auauauau bekkenløsning og snuing). etter jeg hadde snudd meg på begge sidene så tok jm
å rista noe vannvittig på magen min (så inni H***** vondt, for damen var sterkere enn hu så ut til å være). Da ble vi bedt om å gå å spise lunsj å slikt, for å se om det fikk han til å våkne. Gikk å spiste sammen med søster å tuva. Fortalte henne at vi skulle opp å snakke md damen igjen ( var veldig bevisst på at hu ikke skulle vite hva som skjedde).
Så gikk vi opp igjen , og ble lagt på den harde benken igjen, på siden denne gangen- Hjertelyden dunket, men sparkene uteble. Kjente noe, men er i ettertid usikker på om det var luft eller spark faktisk.. somsagt, så var ikke babyn vært noe aktiv i det hele tatt i svangerskapet. Fikk sterk saft denne gangen og, og damen tok "vekk-opp-baby-grepet" som hun kalte det, men nei , ikke noe forandring.Lå der nesten 50 minutter. Så hun sa rolig at hun skulle konfrontere legen med dette. Hun merka vel at jeg ble litt bekymra å hun sa at ungen sov nok ,men hun ville sjekke med legen . Tror ikke det tok 5 minutter før hun og legn kom inn igjen å sa at vi skulle ta UL, men jeg måtte bare slappe av.
Kom på UL ca klokken 13. Der lå babyn vår, men eneste som rørte på seg var hjertet, og såvidt brystkassen ( ett helt forj** syn :'( skal nevnes at jeg har vært med ei når hun fikk bekreftet at babyn hennes i magen var død, så har sett lignende før, så det var hardt). Legen undersøkte babyn, å så undersøkte hun blodgjennomstrømmingene. Hun var litt usikker virket det som , men sa jeg bare måtte slappe av . Men hun gjentok at de skal ikke ha soveperiode så lenge som det . hun og Ristet og herjet hardt med magen , men null tegn til bevegelse enda Så trakk hun ne buksen min litt mere å så målte hun gjenomstrømmingene via lysken min (hun forklarte hvorfor, men jeg kan ikke påstå at jeg husker hva hun sa). Etter det så sa hun at dette måtte følges med på , å ett alternativ kunne være Keisersnitt, men jeg skulle bli lagt inn på observasjon, å jeg måtte ikke være redd , dette gikk bra. Fra der gikk jeg som en robot. husker ikke så mye men skriver det jeg husker.
Etter dette ble vi vist til ett rom, å så ble vi stående alene litt. Jeg begynte å gråte. Etter to minutter kom JM inn, og spurte meg om jeg var informert om hva som skulle skje nå. Jeg vet hva som kan skje ja, svarte jeg da. å da sier hun "Det blir KS nå, du blir kjørt opp om 15 minutter. Så gikk hu ut for å hente folk som skulle klargjøre meg, både jeg og mannen gråt litt, for skjønte jo at babyn ikke hadde det bra. Han gikk for å informere min søster å ringte tuva sin mor slik at hun kom å henta jentutta, å da kom legen inn å forklarte meg litt. At baby'n ikke hadde det bra inni magen min nå, å at de ville ikke sette igang fødselen for det kunne ta flere dager å det var for lenge, babyn hadde ikke så god tid:'( så var det barbering og insetting av kateter og kanyler å alt det der, å så ble man kjørt opp på operasjonssalen .
Der oppe satt de spinalbedøvelse(eller hva det heter), å jeg mista følelsen i bena og oppover, svært spesiellt. Mannen kom etterhvert inn, så gla for at han fikk være med. Så hang de foran trekket, og sa at de startet. Jeg kjente ikke det. Å så ble jeg kjempekvalm og merka selv at jeg snøvla å prata om alt mulig rart som ikke hang sammen, så da hadde jeg visst ett blodtrykksfall, men det ordna de fort. Svært flinke damer som stod sammen med meg og forklarte alt som skjedde, å plutselig hørte vi en surklelyd og så sa de at nå kommer de til å ta ut han, å så røska det litt, å litt mer surklelyd å etter litt hørte vi ett kraftig skrik før det ble stilt igjen. "det er en gutt" hørte jeg, å jeg bryter ut "HÆ"? TUILLE DÅKK?" å tårene rant. Så kom de bort med han så jeg fikk en liten kos av han før de gikk ut med han , å mannen ble med dit. Jeg lå å grein litt, å ble sydd igjen.
så kom mannen inn igjen. jeg trodde han var der for moralsk støtte igjen, men i ettertid har han fortalt at når de skulle til å ta med gutten ned på avdelingen så hadde en av de andre reagert på hudfargen hans, å da ble det fart i sakene , og mannen ble sendt ut derfra
Etter noen timer kom jeg ned fra observasjonen, og fikk rom på barsel. Da fikk jeg mere beskjed om hvordan ting stod til med gutten. Å det var ikke positive beskjeder man fikk :(. Han var svært dårlig å det var snakk om å legge han i respirator å sende han til st.olavs:(Han ble lagt på Cpap inni kuvøse fordi han hadde veldig dype inndragninger , å de fant vann på lungene, pluss at det var endel andre ting som også feilte han da, men jeg husker ikke. kjempefælt å ligge der å ikke kunne gjøre noe.:(
Helt ærlig så husker jeg ikke så mye mere derfra, men etter noen dager snudde han ivertfall helt om, å det oppholdet på kuvøsen som ble spådd å vare ivertfall til min termindato 26 august, det varte bare i 2 uker å nå vokser lille Aaron og har d bra =)
å rista noe vannvittig på magen min (så inni H***** vondt, for damen var sterkere enn hu så ut til å være). Da ble vi bedt om å gå å spise lunsj å slikt, for å se om det fikk han til å våkne. Gikk å spiste sammen med søster å tuva. Fortalte henne at vi skulle opp å snakke md damen igjen ( var veldig bevisst på at hu ikke skulle vite hva som skjedde).
Så gikk vi opp igjen , og ble lagt på den harde benken igjen, på siden denne gangen- Hjertelyden dunket, men sparkene uteble. Kjente noe, men er i ettertid usikker på om det var luft eller spark faktisk.. somsagt, så var ikke babyn vært noe aktiv i det hele tatt i svangerskapet. Fikk sterk saft denne gangen og, og damen tok "vekk-opp-baby-grepet" som hun kalte det, men nei , ikke noe forandring.Lå der nesten 50 minutter. Så hun sa rolig at hun skulle konfrontere legen med dette. Hun merka vel at jeg ble litt bekymra å hun sa at ungen sov nok ,men hun ville sjekke med legen . Tror ikke det tok 5 minutter før hun og legn kom inn igjen å sa at vi skulle ta UL, men jeg måtte bare slappe av.
Kom på UL ca klokken 13. Der lå babyn vår, men eneste som rørte på seg var hjertet, og såvidt brystkassen ( ett helt forj** syn :'( skal nevnes at jeg har vært med ei når hun fikk bekreftet at babyn hennes i magen var død, så har sett lignende før, så det var hardt). Legen undersøkte babyn, å så undersøkte hun blodgjennomstrømmingene. Hun var litt usikker virket det som , men sa jeg bare måtte slappe av . Men hun gjentok at de skal ikke ha soveperiode så lenge som det . hun og Ristet og herjet hardt med magen , men null tegn til bevegelse enda Så trakk hun ne buksen min litt mere å så målte hun gjenomstrømmingene via lysken min (hun forklarte hvorfor, men jeg kan ikke påstå at jeg husker hva hun sa). Etter det så sa hun at dette måtte følges med på , å ett alternativ kunne være Keisersnitt, men jeg skulle bli lagt inn på observasjon, å jeg måtte ikke være redd , dette gikk bra. Fra der gikk jeg som en robot. husker ikke så mye men skriver det jeg husker.
Etter dette ble vi vist til ett rom, å så ble vi stående alene litt. Jeg begynte å gråte. Etter to minutter kom JM inn, og spurte meg om jeg var informert om hva som skulle skje nå. Jeg vet hva som kan skje ja, svarte jeg da. å da sier hun "Det blir KS nå, du blir kjørt opp om 15 minutter. Så gikk hu ut for å hente folk som skulle klargjøre meg, både jeg og mannen gråt litt, for skjønte jo at babyn ikke hadde det bra. Han gikk for å informere min søster å ringte tuva sin mor slik at hun kom å henta jentutta, å da kom legen inn å forklarte meg litt. At baby'n ikke hadde det bra inni magen min nå, å at de ville ikke sette igang fødselen for det kunne ta flere dager å det var for lenge, babyn hadde ikke så god tid:'( så var det barbering og insetting av kateter og kanyler å alt det der, å så ble man kjørt opp på operasjonssalen .
Der oppe satt de spinalbedøvelse(eller hva det heter), å jeg mista følelsen i bena og oppover, svært spesiellt. Mannen kom etterhvert inn, så gla for at han fikk være med. Så hang de foran trekket, og sa at de startet. Jeg kjente ikke det. Å så ble jeg kjempekvalm og merka selv at jeg snøvla å prata om alt mulig rart som ikke hang sammen, så da hadde jeg visst ett blodtrykksfall, men det ordna de fort. Svært flinke damer som stod sammen med meg og forklarte alt som skjedde, å plutselig hørte vi en surklelyd og så sa de at nå kommer de til å ta ut han, å så røska det litt, å litt mer surklelyd å etter litt hørte vi ett kraftig skrik før det ble stilt igjen. "det er en gutt" hørte jeg, å jeg bryter ut "HÆ"? TUILLE DÅKK?" å tårene rant. Så kom de bort med han så jeg fikk en liten kos av han før de gikk ut med han , å mannen ble med dit. Jeg lå å grein litt, å ble sydd igjen.
så kom mannen inn igjen. jeg trodde han var der for moralsk støtte igjen, men i ettertid har han fortalt at når de skulle til å ta med gutten ned på avdelingen så hadde en av de andre reagert på hudfargen hans, å da ble det fart i sakene , og mannen ble sendt ut derfra
Etter noen timer kom jeg ned fra observasjonen, og fikk rom på barsel. Da fikk jeg mere beskjed om hvordan ting stod til med gutten. Å det var ikke positive beskjeder man fikk :(. Han var svært dårlig å det var snakk om å legge han i respirator å sende han til st.olavs:(Han ble lagt på Cpap inni kuvøse fordi han hadde veldig dype inndragninger , å de fant vann på lungene, pluss at det var endel andre ting som også feilte han da, men jeg husker ikke. kjempefælt å ligge der å ikke kunne gjøre noe.:(
Helt ærlig så husker jeg ikke så mye mere derfra, men etter noen dager snudde han ivertfall helt om, å det oppholdet på kuvøsen som ble spådd å vare ivertfall til min termindato 26 august, det varte bare i 2 uker å nå vokser lille Aaron og har d bra =)
Første gang jeg holder Aaron. han er vel 3 4 dager eller noe.
Her ligger han med pustehjelpen og alt mulig annet på i kuvøsen. De regna med ham trengte pustehjelp noen uker.
Men en uke var nok tid me cpap for hans del, så nå gikk det fort fremmover..
og etter 2 uker på sykehuset fikk vi jo hjem:))
Å her er bilde av de to hjerteknuserne mine =)
Så ja, nå går jeg hjemme om dagene med mine to små :) og jeg kan si såpass at det er herlig å være tobarnsmor, men det er jammen noe annet enn å ha bare en ja , mn det går da :D nå gleder vi oss bare til Morten kommer flyttende, skal bli herlig å slippe å være alene med de:)
Men nå runder jeg av dette lange innlegget, å satser på oftere med skriving nå :)
ha en fin kveld ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar